Som proff reisearrangør så gled turen med Folk og Forsvar teknisk sett veldig greit. At vi i tillegg så å si hele veien hadde følge med ett hyggelig reisefølge fra Atlanterhavskomiteen gjorde ikke reisen mindre interessant. Erfarne NRK-journalister med flere gjorde turen om mulig mer interessant både faglig og sosialt. Journalister er ofte flinke til å finne vinklinger vi andre ikke tenker på, så også i forhold til godt forberedte og hyggelig norsk vertskap i SHAPE og NATO/HQ. De fra den norske kontingenten vi traff, samt danske og franske kolleger hadde lagt opp et interessant program, der dagsaktuelle hendelser både fra Afghanistan og Libya ble kommentert og satt i ett større perspektiv. Interessant å se det hele fra et NATO-ståsted i Belgia. En del paradokser ift norske behov og evne/vilje(??) til å bidra inn i fellesskapet NATO, ble belyst på en glimrende måte.

Grunnlaget for hvorfor NATO ble dannet i 1949 er nedfelt i Atlanterhavspaktens artikkel 5. I denne forplikter medlemslandene seg til å ta kollektivt ansvar for hverandres territorielle sikkerhet. Et angrep på et NATO-land skal betraktes som et angrep mot alle.

I de sekstito årene som har gått siden 1949, har NATO gjennom flere omganger stått overfor nye utfordringer, nye oppgaver og nye medlemsland. Krigene på Balkan sto sentralt i utformingen av NATOs identitet og rolle tidlig på 1990-tallet. Mottoet "out of area or out of business" ble førende for konseptet som ble vedtatt på NATO-toppmøtet i Strasbourg i 1999.

Erfaringene fra ISAF operasjonen i Afghanistan, NATOs største noensinne, kom til å prege alliansens utvikling de neste 10 år frem mot toppmøtet i Lisboa i november 2010, hvor et nytt strategisk konsept ble vedtatt.

En prinsipiell motsetning i diskusjonen from mot det nye konseptet har stått i mellom:

• de som mener at NATO skal orientere seg mer mot sitt opprinnelige mandat - forsvar av eget territorium, nærområder og forberedelse av artikkel 5-operasjoner og
• de som vil satse på at alliansen skal videreføre og videreutvikle sin globale rolle.

Norge har vært blant pådriverlandene for den første posisjonen og gikk i 2008 i bresjen for dette med sitt såkalte nærområdeinitiativ. Norge fikk støtte blant annet fra flere østeuropeiske land. Særlig Storbritannia og Danmark forsvarte derimot utviklingen av en sterkere global rolle for NATO. I det foreliggende strategiske konseptet tas ingen prinsipiell avgjørelse i dette spørsmålet - begge områdene framheves som viktige deler av NATOs virksomhet.

Det blir blant annet vist til at internasjonale trusler og utfordringer har en global karakter og at NATO-landene best kan møte disse globale utfordringene ved å gripe inn der hvor konflikter oppstår, før de når alliansens medlemsland. At konseptet understreker betydningen av artikkel 5, er derimot nytt siden 1999. Understrekningen kan forstås som en viss reorientering i retning NATOs territorium og utfordringer i alliansens nære omgivelser. 

Samtidig utvider det nye konseptet det tradisjonelle, militære sikkerhetsbegrepet som lå til grunn i den opprinnelige Atlanterhavspakten. Der NATO under den kalde krigen fokuserte på territorielt, militært forsvar av medlemslandene, handler det framtidige NATO i stadig større grad om å håndtere et utvidet sett av utfordringer. I dette flerdimensjonale sikkerhetsbildet vies «cyberangrep » og energisikkerhet mye plass i det nye konseptet. Mer uklart er det hva slags virkemidler NATO rår over i bekjempelsen av denne typen bredere trusler.

Albright-rapporten fra mai 2010, som ga viktige innspill til prosessen med å revidere konseptet, fastslo at NATO ikke nødvendigvis skal løse alle typer av oppgaver. I tillegg til nye sikkerhetsutfordringer pekes det på «hybrid threats» − sammensatte trusler, med opprørsbekjempelse i Afghanistan som et eksempel.

Toppmøtet I Lisboa ble også enige om å etablere et rakettskjold som skal forsvare hele Europa mot rakettangrep. Iran og Nord-Korea nevnes ikke i dokumentet, men utgjør sannsynligvis de mest aktuelle truslene i denne sammenhengen. USAs tidligere planer om et rakettforsvar blir en del av dette, og Russland er også invitert til å delta i prosjektet. Selve utformingen av rakettskjoldet vil ta til neste år og antas å bli både kostbart og teknisk utfordrende.

Det nye konseptet gir ingen entydig avklaring av hva NATO skal være, og er da også historisk kortfattet. Dersom implementeringen av konseptet viser at motsetningene vedvarer og forsterkes, kan dette peke i retning av et NATO à la carte - der synet på hva alliansen skal gjøre og der samarbeidet varierer ut fra medlemslandenes til enhver tid nasjonale prioriteringer, hjertesaker og forgodtbefinnende. For små land som Norge vil dette kunne føre til enda større behov for koalisjonsbygging og diplomatisk innsats enn i dag. Dette vil kunne bli både politisk og økonomisk ressurskrevende.

KSVs utsendte var så heldig å treffe KSVmedlemmet Sverre Holm som var på tjenestereise til Belgia. Med 6 års fartstid i Belgia gjorde Sverre en kjempeinnsats ved å ta oss med på en rundtur utenfor turistfellene, der vi fikk smake "autentisk" Belgisk mat og mye godt øl. I tillegg kunne han jo fortelle oss litt om hvordan det virkelig stabsarbeidet fungerer. Vi anbefaler at de som drar på tur til Belgia med KSV heretter sjekker ut om noen i nettverket er på vei til eller i Belgia, det blir både trivelig og man kan få enda mer ut av "turistdelen.  Vi fikk også med oss et foredrag fra den Norske delegasjonen til EU, og det var både tankevekkende og veldig interessant - vi har anbefalt at F&F utvider denne delen da det bildet som ble tegnet der gjør er viktig for helhetsforståelsen for oss sivilister.

Hjemreisedagen fikk vi anledning til å besøke Waterloo. Slagstedet byr på gode utsiktspunkt med informativ skisser og bilder som levendegjør historien. Undertegnede festet seg mest med en litt tilårskommen 360graders presentasjon av slaget, der stridlarm og gode bilder på en glimrende måte anskueliggjør både taktikk og krigens redsler.

Vi takker styret i KSV som ga oss anledning til å reise. Det ga et godt avbrekk i hverdagen, en interessant gjennomgang av dagsaktuelle hendelser i NATO-alliansen, oppdatert informasjon om dagen EU og det Norske forholdet til dette, en grei repetisjon av flere viktige historiske hendelser og ikke minst et godt påfyll av hyggelige bekjentskaper.

Rune og Ole-Bernt