Mange strøtanker i januar. Når vi kommer til april har vi brøyta unna tankespinnet og er ferdig med strøingen.
Påmelding skjer enten på vår Facebooklink eller vår LinkedIn link.
Nedenfor serverer vi et bilde og Arne Prans dikt - De som møtte opp fikk i tillegg pizza +++.
Reisebrev fra Rune Sletner og Ole-Bernt Wivesøll
Som proff
reisearrangør så gled turen med Folk og Forsvar teknisk sett veldig greit. At
vi i tillegg så å si hele veien hadde følge med ett hyggelig reisefølge fra
Atlanterhavskomiteen gjorde ikke reisen mindre interessant. Erfarne
NRK-journalister med flere gjorde turen om mulig mer interessant både faglig og
sosialt. Journalister er ofte flinke til å finne vinklinger vi andre ikke
tenker på, så også i forhold til godt forberedte og hyggelig norsk vertskap i
SHAPE og NATO/HQ. De fra den norske kontingenten vi traff, samt danske og
franske kolleger hadde lagt opp et interessant program, der dagsaktuelle
hendelser både fra Afghanistan og Libya ble kommentert og satt i ett større
perspektiv. Interessant å se det hele fra et NATO-ståsted i Belgia. En del paradokser
ift norske behov og evne/vilje(??) til å bidra inn i fellesskapet NATO, ble
belyst på en glimrende måte.
Grunnlaget for
hvorfor NATO ble dannet i 1949 er nedfelt i Atlanterhavspaktens artikkel 5. I
denne forplikter medlemslandene seg til å ta kollektivt ansvar for hverandres
territorielle sikkerhet. Et angrep på et NATO-land skal betraktes som et angrep
mot alle.
I de sekstito årene
som har gått siden 1949, har NATO gjennom flere omganger stått overfor nye
utfordringer, nye oppgaver og nye medlemsland. Krigene på Balkan sto sentralt i
utformingen av NATOs identitet og rolle tidlig på 1990-tallet. Mottoet "out of
area or out of business" ble førende for konseptet som ble vedtatt på
NATO-toppmøtet i Strasbourg i 1999.
Erfaringene fra ISAF
operasjonen i Afghanistan, NATOs største noensinne, kom til å prege alliansens
utvikling de neste 10 år frem mot toppmøtet i Lisboa i november 2010, hvor et
nytt strategisk konsept ble vedtatt.
En prinsipiell
motsetning i diskusjonen from mot det nye konseptet har stått i mellom:
- de som mener at NATO skal orientere seg
mer mot sitt opprinnelige mandat - forsvar av eget territorium, nærområder
og forberedelse av artikkel 5-operasjoner og
- de som vil satse på at alliansen skal
videreføre og videreutvikle sin globale rolle.
Norge har vært blant pådriverlandene for den første posisjonen og gikk
i 2008 i bresjen for dette med sitt såkalte nærområdeinitiativ. Norge fikk støtte blant annet fra flere
østeuropeiske land. Særlig Storbritannia og Danmark forsvarte derimot
utviklingen av en sterkere global rolle for NATO. I det foreliggende
strategiske konseptet tas ingen prinsipiell avgjørelse i dette spørsmålet -
begge områdene framheves som viktige deler av NATOs virksomhet.
Det blir blant annet vist til at internasjonale trusler og utfordringer
har en global karakter og at NATO-landene best kan møte disse
globale utfordringene ved å gripe inn der hvor konflikter oppstår, før de
når alliansens medlemsland. At konseptet understreker betydningen av artikkel
5, er derimot nytt siden 1999. Understrekningen kan forstås som en viss
reorientering i retning NATOs territorium og utfordringer i alliansens nære
omgivelser.
Samtidig utvider det nye konseptet det tradisjonelle, militære
sikkerhetsbegrepet som lå til grunn i den opprinnelige Atlanterhavspakten.
Der NATO under den kalde krigen fokuserte på territorielt, militært forsvar av
medlemslandene, handler det framtidige NATO i stadig større grad om å håndtere
et utvidet sett av utfordringer. I dette flerdimensjonale
sikkerhetsbildet vies «cyberangrep » og energisikkerhet mye plass
i det nye konseptet. Mer uklart er det hva slags virkemidler NATO rår over i
bekjempelsen av denne typen bredere trusler.
Albright-rapporten fra mai 2010, som ga viktige innspill til prosessen
med å revidere konseptet, fastslo at NATO ikke nødvendigvis skal løse alle
typer av oppgaver. I tillegg til nye sikkerhetsutfordringer pekes det på
«hybrid threats» − sammensatte trusler, med opprørsbekjempelse i Afghanistan
som et eksempel.
Toppmøtet I Lisboa ble også enige om å etablere et rakettskjold som
skal forsvare hele Europa mot rakettangrep. Iran og Nord-Korea nevnes ikke i
dokumentet, men utgjør sannsynligvis de mest aktuelle truslene i denne
sammenhengen. USAs tidligere planer om et rakettforsvar blir en del av dette,
og Russland er også invitert til å delta i prosjektet. Selve utformingen av
rakettskjoldet vil ta til neste år og antas å bli både kostbart og teknisk
utfordrende.
Det nye konseptet gir
ingen entydig avklaring av hva NATO skal være, og er da også historisk
kortfattet. Dersom implementeringen av konseptet viser at motsetningene
vedvarer og forsterkes, kan dette peke i retning av et NATO à la carte - der
synet på hva alliansen skal gjøre og der samarbeidet varierer ut fra
medlemslandenes til enhver tid nasjonale prioriteringer, hjertesaker og
forgodtbefinnende. For små land som Norge vil dette kunne føre til enda større
behov for koalisjonsbygging og diplomatisk innsats enn i dag. Dette vil kunne
bli både politisk og økonomisk ressurskrevende.
KSVs utsendte var så
heldig å treffe KSVmedlemmet Sverre Holm som var på tjenestereise til Belgia.
Med 6 års fartstid i Belgia gjorde Sverre en kjempeinnsats ved å ta oss med på
en rundtur utenfor turistfellene, der vi fikk smake "autentisk" Belgisk mat og
mye godt øl. I tillegg kunne han jo fortelle oss litt om hvordan det virkelig
stabsarbeidet fungerer. Vi anbefaler at de som drar på tur til Belgia med KSV
heretter sjekker ut om noen i nettverket er på vei til eller i Belgia, det blir
både trivelig og man kan få enda mer ut av "turistdelen. Vi fikk også med oss et foredrag fra den
Norske delegasjonen til EU, og det var både tankevekkende og veldig interessant
- vi har anbefalt at F&F utvider denne delen da det bildet som ble tegnet
der gjør er viktig for helhetsforståelsen for oss sivilister.
Hjemreisedagen fikk
vi anledning til å besøke Waterloo. Slagstedet byr på gode utsiktspunkt med
informativ skisser og bilder som levendegjør historien. Undertegnede festet seg
mest med en litt tilårskommen 360graders presentasjon av slaget, der stridlarm
og gode bilder på en glimrende måte anskueliggjør både taktikk og krigens
redsler.
Vi takker styret i
KSV som ga oss anledning til å reise. Det ga et godt avbrekk i hverdagen, en
interessant gjennomgang av dagsaktuelle hendelser i NATO-alliansen, oppdatert
informasjon om dagen EU og det Norske forholdet til dette, en grei repetisjon
av flere viktige historiske hendelser og ikke minst et godt påfyll av hyggelige
bekjentskaper.
Rune og Ole-Bernt
Begrunnelse for tildeling av Krigsskolens venners hederspris er:
"Enkelte
drar lasset mer enn andre.
Enkelte
stiller høyere krav til seg selv og medkolleger enn andre. Vedkommende bryr seg
oppriktig, og vil alltid det beste.
Denne kadetten har vært en stor bidragsyter for kullets og Krigsskolens beste. Både hva angår det sosiale i form av sammenkomster, men også faglig til helheten på Krigsskolen gjennom en ærlig og åpen dialog med side- og overordnede.
Vi er takknemlige for dine bidrag!
Gratulerer med Krigsskolens venners hederspris."
Utdelingen skjedde under den høytidelige avslutningsseremonien på Akershus festning 23 juni med Generalinspektøren for Hæren, Krigsskolesjefen, skoleledelsen og alle avgangskadettene med deres familier til stede.
Nedenfor følger en liten billedkavalkade.
Dette var hva formannen i Krigsskolens Venner og Hedersprismottakeren så på. Ikke så rart formannen var litt alvorlig:
Regjeringen i Norge har dedikert en egen stortingsmelding (nummer 10) til dette området. Her anbefales norske bedrifter blant annet innmelding i FN-initiativet Global Compact. Dette er et frivillig CSR-rammeverk, der medlemsbedriftene forplikter seg til å implementere ti prinsipper for menneskerettigheter, arbeidsrettigheter, miljø og korrupsjonsbekjempelse i sin daglige drift.
Onsdag 6. april 2011 kl 1730-2200 i Tollbugata 10.
Vi inviterer til paneldebatt omkring temaet:
"Bør Krigslovene gjøres gjeldende for våre styrker i utlandet som deltar i krigslignende tilstander"
Generaladvokat Arne
Willy Dahl
Forsvarsadvokat John
Christian Elden
Juridisk rådgiver Lars
Morten Bjørkholt
Gen sekr NIVO Vidar
Falck
Leder SIOPS Anders
Grindaker
Fra Departementet Eno.
· Paneldebatt 1830-2000 deretter er det åpen bar med pizza - 2200.
Sakliste årsmøtet (1730-1814):
1. Åpning v/styreleder
2. Årsmøtets gjennomføring
v/styreleder
3. Styrets årsberetning
v/styreleder
4.
Foreningens regnskap for 2010 v/nestleder
5.
Revisors beretning v/revisor
6.
Vedtak av ansvarsfrihet for styret
7.
Arbeidsplan for neste år
8.
Innkomne forslag:
9.
Valg til styret (v/valgkomiteen)
10. Valg av revisorer
(v/valgkomiteen)
11. Valg av valgkomité
(v/styreleder)
12. Fastsettelse av
kontingent for 2011
· Årsberetning og regnskap
for 2010 samt valgkomiteens innstilling blir lagt ut på møtet.
· Vi minner om at årsmøtet berammet i
henhold til vedtektene er beslutningsdyktig med det antall medlemmer som møter.
· Boken "For Parykk og Sabel" selges for kr 150,- til møtedeltakerne på
årsmøtet.
- Innkallingen sendes som e-post til medlemmer som har det og som ordinært brev til
øvrige.